Suksess!

Vi greide det! Jaggu bestemte den lille magen seg for å virke igjen, etter en hel uke ute av drift. Det var ikke stort han fikk smake på grøten før det ble bråstopp, så nå fullammer vi videre som vi pleier, da vet vi hvertfall at magen virker som den skal. Men over til suksessen... I går kveld synes jeg det luktet litt mer enn bare fis fra lillebrors bleie. Bestemte meg ta en titt, og der var det defintivt forretninger  på gang. Så jeg flerret opp bleien og løp bort til potta, og der satt han vel ett par minutter før noe skjedde. Plutselig klemte han til så det braket i potta, og kikket forskrekket opp på meg. Hva skjedde? Jeg skrøt og sa han var flink, og han gliste et deilig tannløst glis og var så tolt som bare det. Litt usikker på om han egentlig var ferdig eller hva (å lese hans signaler er som kjent ikke det jeg gjør best), så jeg lot han få ett par minutter til. Og ganske riktig, han hadde mer på lager... Han kikket nok en gang opp på meg, jeg roste og smilte, og han var så stolt, så stolt. Fremdeles litt usikker på om han egentlig var ferdig, men han som hele tiden hadde sittet så pent og pyntelig på den grønne tronen, ble nå plutselig full av maur, sprellet og viste tydelig at nå var han lei. Jeg vasket den myke, lille (eksemfri) stumpen, pakket den inn i en ren og fin Muksut, og tenkte at er det mer der inne nå så får han bare la det stå til. Men da var det visst tomt, og han sovnet ganske raskt etterpå, og sov sååå godt den natten.

Han har holdt koken de andre nettene i mellom her, og spist både 8 og 9 ganger i løpet av de sene nattetimer. Jeg har vært helt vrak! Men etter suksessen på potta har vi endelig fått tilbake den deilige lille sovegrisen vi kjenner så godt. Han har sittet litt på potte i dag også, men ingen resultater så langt. Han ser ut til å trives godt på den, men jeg tar han av straks han viser tegn til uro og motvilje. Dette med potta synes jeg bør være utelukkende lystbetont for han, vil han ikke så skal han slippe. Vi gjør dette for hans del, ikke vår egen (gudene skal vite, jeg misliker jo potta sterkt, så det er definitivt ikke for min egen del!). Overraskende nok har ikke Pappan hevet så mye som et halvt øyenbryn engang, over podens tidlige debut på potta. Han snakker om det som om det skulle vært det mest naturlige i verden, og jeg må si jeg er svært så fornøyd når det kommer til valget av pappa til mine små. Han støtter meg fullt ut, og har aldri vist motvilje når det har kommet til verken tøybleier eller andre ting jeg har presentert for han som et nytt og bedre alternativ for våre barn. Jeg vet at ikke alle pappaer er sånn som det, og leser stadig om f. eks fedre som "nekter" skifte bleie på barnet sitt hvis de ikke kan få skifte papirbleier. Jeg hadde nok blitt både skuffet og lei meg om det var tilfelle hjemme hos oss.