tirsdag 6. juli 2010

Jeg kan vel ikke være noe dårligere?

Jeg er bevisst på hva jeg bruker mot huden på ungene mine. Det er et gjennomtenkt valg å bruke tøybleier. Men til meg selv har jeg ikke vært like kritisk. Dvs; jeg synes engangsbind er klamt og ekkelt, og bruker det ikke annet enn når jeg er absolutt nødt. Som etter fødselen, f. eks. I 7 lange uker blødde jeg, og mot slutten kjente jeg godt tendenser til sopp. Ikke så rart, det er jo like mye plast i engangsbind som i engangsbleier, og plast mot huden er tett og ekkelt, og perfekt grobunn for sopp og bakterier. Men tøybind har vært hakket for sært selv for meg (som uten sidestykke er den særeste av alle i omgangskretsen min, bare tøybleiene alene drar godt opp på særhetsskalaen, selv om det slett ikke er av negativ betydning). Men så blir man jo påvirket av andre da, og etterhvert som jeg har lest og hørt mer og mer om tøybind så har jo det og blitt en form for normal. Og da mensen kom tilbake (alt for kort tid) etter fødsel begynte det å spire noen tanker om ikke jeg og skulle teste ut dette sære fenomenet med tøybind. Tankene har fått godgjort seg lenge nå, og argumentene blir sterkere for hver gang det er den tiden i måneden at det blir en aktuell problemstilling. Jeg kan da ikke være noe dårligere enn ungene når det kommer til dette?

Jeg er hellig overbevist om at tøy er det beste mot huden til lillebror, og tenker i mitt stille sinn at tøy er vel strengt tatt det beste mot huden uansett hvor gammel man er. Så i kveld har jeg klippet, nålet og sydd sammen 4 stk tøybind til meg selv. Jeg er ikke helt overbevist om at jeg vil synes dette er fantastisk, men jeg er villig til å gi det et forsøk. Jeg bruker truseinnlegg i tøy ellers i måneden, men det har vært litt av en terskel å komme seg over i forhold til noe mer enn det. Men nå er jeg forhåpentligvis på rett vei, og kjenner jeg er litt spent på om jeg vil like dette her. Jeg vet med 110% sikkerhet at jeg IKKE liker engangsbind, og stort klammere og eklere enn det kan det neppe bli. Jeg er også temmelig sikker på at jeg vil like følelsen mot huden, for jeg har jo erfaring med truseinnlegg i tøy, og det føles jo bare som om man har på seg en litt tykkere truse. Skepsisen min ligger andre steder. Jeg er redd for at det skal bli klinete og ekkelt. Jeg kommer på ingen måte til å ha noen "boks med vann og salt" stående på toalettet for oppbevaring av brukte bind, det er bare så langt i fra aktuelt som det er overhodet mulig å komme. Det jeg derimot ser for meg at kan være akseptabelt er å skylle bindene i kaldt vann, og legge de i bleieposen sammen med lillebrors skitne bleier. Jeg håper at det skal fungere greit, for noen annen måte greier jeg rett og slett ikke se for meg at jeg skal orke gjøre.

Wish me luck.



5 kommentarer:

  1. Så stilige bind, Smula mor :) Klart det er mye bedre å ha de mot huden enn ekkel plast! Regner med du blir helt overbevist etter å ha prøvd :)

    SvarSlett
  2. Wish you luck!
    Hvis du ikke blir overbevist, så er Mooncup absolutt å anbefale.

    SvarSlett
  3. Hvordan gikk uttestinga da? Ble du fornøyd?

    SvarSlett
  4. Ja! Superfornøyd, faktisk! Kan ikke sammenlignes med engangsbind, tøy på stumpen er definitivt best for både mor og barn. ;-D

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails
Protected by Copyscape Online Plagiarism Checker